Potteblå er en av de eldste metodene for å fremstille varig blå farge i tekstil. Det består i å løse opp indigo i urin som har fått stå en stund og utviklet ammoniakk, derav navnet Potteblått. Metoden var Hannah Ryggen sin foretrukne metode og er bakgrunnen for mange myter. En av de mest hardnakkede er at det bare er menn som produserer urin som kan brukes.Det har også blitt hevdet av man må ha drukket alkohol for å få en skikkelig intens blåfarge. Sannheten er snarere at det er lettere på samle inn  urin fra fulle menn, det er derimot ingenting i fulle menns urin som forsterker fargen. Urinen påvirkes av miljø, alder og helse, inneholder DNA og påvirkes av hva du spiser og drikker. Den er altså spesifikk for både tid og person, mer presis enn et fingeravtrykk. Dette har innvirkning på blåfargen. 

Hannah Ryggen bidro selv til sin blåfarge, dette gjorde også hennes omgangskrets. Blåfargen i teppene hennes ble påvirket av henne selv og hennes venner, en av dem var min bestefar. Tanken på at min egen bestefar var der et sted i blåfargen inspirerte meg til å lage et portrett av min egen omgangskrets, nabolaget mitt på Svartlamon. Jeg fant, gjennom å lete i arkiver, gjøre intervjuer og praktiske forsøk fargemetoden til Hannah Ryggen. Denne brukte jeg til å farge silke, et fargebad for hver nabo, resultatet ble 16 valører av blått.